I 1996 samarbeidet Åarjelhsaemien Teatere i Norge og Sverige om å lage en forestilling om Elsa Laulas barndom og politiske oppvåking. I den forbindelse hadde Ada fine samtaler med hennes sønn Thomas jr. som døde i 2008. Han fortalte om en kvinne som var fullt og helt aktiv i reindrifta som en riktig reindriftskvinne og mor skal være, men at hun samtidig reiste mye. Nysgjerrigheten hos Ada ble med dette vekt og hennes reise om å finne Elsa var i gang. I mai og juni 2011 reiste Ada i Elsas fotspor gjennom Mo i Rana, Bleikvassli ,Mosjøen, Majavatn, Røyrvik og Hattfjelldal med lydopptaker og resultatet har blitt mange timer med opptak av samtaler.     Et samarbeid mellom Åarjelhsaemien Teatere og Nord-Trøndelag i 2012 resulterte i forestillingen Elsa Laula – Dihte Staalehke Nyjsene. Forestillingen har turnert både i Norge og Sverige for et stort publikum. Fem år etter premieren får fortsatt teatrene stadig henvendelser om å vise den og i forbindelse med hundreårsmarkeringen av det første samiske landsmøtet har forestillingen stor relevans og en nypremiere den 6 februar 2017 på Trøndelag Teater i Trondheim er derfor på sin plass. Forestillingen spilels hele jubileumsuka 6- 10 (evt. 11) februar.

Elsa Laula Renberg levde og virket i Mosjøen og hun var en pionér innen samesaken i en dramatisk brytningstid i norsk samfunnsliv. Også i hennes privatliv stormet det og hun måtte selv ta konsekvensene av sine valg, i perioder fikk hun myndigheter, deler av den samiske befolkning og sin nærmeste familie imot seg på grunn av sitt arbeid og engasjement for samiske rettigheter. I 1904 ble verdens første sameforening stiftet og det var Elsa Laula en del av og hun var drivkraften bak det første landsdekkende samemøtet i Trondheim 6 februar 1917, som i dag blir feiret som samefolkets dag. I 1904 ga hun også ut boken ”Inför lif eller död” hvor hun tar for seg problemstillingene som alkoholproblemer, fattigdomsproblemer, skoleproblemer og retten til land og vann. Særlig skoleforhold og retten til land og vann er brennaktuelt den dag i dag.

På landsmøtet i Trondheim ble det blant annet fattet et vedtak om at ordet «lapp» ikke lenger skulle brukes, men at man skulle oppta den gamle benevnelsen «same». Etter dette vedtaket ble ikke lenger ordet «lapp» brukt i Elsa sine taler og samtaler om den samiske befolkningen.

Alle taler og møtereferater som forekommer i forestillingen er autentiske. Fortellingene  fra hverdagsliv og reindrift kommer fra informantene.

Manus: Cecilia Persson, Ada Einmo Jürgensen og Liv Hege Nylund, NTT

Regi: Liv Hege Nylund, NTT

Scenografi/Kostyme/Plakat: Hilde Skancke Pedersen

Musikk: Frode Fjellheim

2017-01-27T08:41:19+00:00torsdag 12. januar 2017|