I forbindelse med at Tjidtjie spilles på Heddadagene 12-13 juni 2018, har jeg skrevet litt om skolehistorien i Norge og Sverige og hvordan dette har påvirket generasjoner med barn fra det og ikke skulle lære seg noe om det samiske til det å ta tilbake stjålet språk og kulturarv.

Samiske internatskoler har eksistert i flere generasjoner. Det begynte med at misjonærer reiste fra sted til sted i saepmie og underviste samebarn i kortere perioder på hver plass. Etterhvert ble nomadeskolene i Sverige og flyttsameskolene i Norge stasjonære. De ble brukt som en del av kolonialiseringen i Sverige og fornorskningen i Norge. Det var kun norsktalende lærere som ikke kunne et ord samisk, og de samiske barnene kunne ofte lite eller ingenting av svensk/norsk språk da de begynte på skolen. Husmødrene kunne dog være samisktalende. Man hører om de som har gått flere år på skolen uten å lære seg noe, for det var ingen som kunne forklare på deres eget språk. I 1910 ble sameskolen i Havika, utenfor Namsos i Nord-Trøndelag som var eid av finnemisjonen  grunnlagt og som var i drift frem til 1951. Til Havika kom det samiske barn fra hele det sørsamiske området på norsk side. Senere ble sameskolen i Hattfjelldal opprettet og noen tiår etter det ble sameskolen på Snåsa etablert.

Etter fornorskningens tid så snudde vinden, da skulle sameskolene bli et sted hvor man skulle lære om samisk historie, kunst, tradisjoner og språk, og det er denne delen av historien som forestillingen «Tjidtjie» handler om.

Under har jeg lagt inn noen lenker som du kan lese om den samiske skolehistorien både på norsk og svensk side, samt fra nord til sør.

Her kan du lese fra boken Samisk skolehistorie 1 om opplevelser og hvordan det var å bo på internat borte fra foreldrene og heimen. Den dekker det samiske området på norsk side.
Et utdrag fra bokens forord:

Samisk skolehistorie er historia om samiske elevers møte med en skole de forsto lite eller ingenting av, om foreldrenes fortvilelse over å måtte sende bort ungene til et ukjent miljø i 7-årsalderen, om lærere som ikke hadde noe felles språk med elevene. Det er også historia om samiske læreres, foreldres, elevers og politikeres kamp for en skole med elevenes språk og kultur som grunnlag. Det er historia om myndighetenes hardnakka kamp gjennom et hundreår for å utrydde samisk språk og kultur og om strevet i nyere tid for å bruke skolen til å gjenvinne samisk språk og kultur i fornorska områder. Og mye, mye mer (norsk skolehistorie 1, 2005).

Her er en artikkel som er skrevet av Nrk- «Internatskoler og samene»

Her kan du lese en kort innføringen om den svenske samiske skolehistorien.

2018-06-12T08:00:08+00:00 tirsdag 12. juni 2018|