Til Skoleelever og lærere.

Her har vi lagt inn mer informasjon om vår forestilling «Stor-Stina, fortellingen om långa lappflickan», som kan være interessant for  både for- og etterarbeid.

Link til turnèrute 

Foto: Bjørn Leirvik


Stoerre, stoerre veartene

Soptsese Christina Chatarina Larsdotteren bïjre lea soptsese guktie lea jeatjahlaakan, ålkoestamme jïh aktegs årrodh. Men aaj soptsese haeliedimmien jïh nïekedassi bïjre. Aaj akten nïejten bïjre goh satne, mahte 2,2 meeterh guhkie, maahta sov vuerpiem gïeten sïjse vaeltedh jïh jïjtse jieledem hammoedidh.Aaj dïhte maahta gieriesvoetem gaavnedh. Christina Chatarina veartenen gåajkoe aarhti, dïhte stoerre veartene gusnie aaj satne sijjiem åadtjoeji. Dïhte lij guhkie, dïhte lij nïejte jïh dïhte lij saemie. Daate lij nåake aevhkieh men dïhte åadtjoeji veartenem vuejnedh. Jïh veartene åadtjoeji satnem vuejnedh. Veartene åadtjoeji “den Långa Lappflickan”,guhkies saemienïejtemvuejnedh. Jïh daelie aaj dijjieh, gieries vuartasjæjjah, akte bielie daehtie veartenistie.

I den store verden
Fortellingen om Christina Chatarina Larsdotter (Stor-Stina) er fortellingen om å være annerledes, utenfor og ensom. Men det er også fortellingen om lengsel og drømmer. Om at en jente som hun, nesten 2,2 meter lang, kan ta skjebnen sin i hånden og form sit eget liv. Også hun kan finne kjærlighet. Christina Chatarina lengtet ut i verden, den store verden der også hun skulle få plass. Hun var lang, hun var jente og hun var same. Dette var dårlige odds, men hun fikk se verden. Og verden fikk se «den Långa Lappflickan».
Og nå er også dere, kjære publikum, en del av denne verden.

Cecilia PersonTeatersjef Åarjelhsaemien teatere

 

Foto: Bjørn Leirvik


Man åvteste teaterestuhtjem darjodh mij aktem 200 jaepien båeries soptsesem dehtie sveerjen voeneraedteste soptseste? Christina Chatarina Larsdotter (1819-1854), mij gohtjesovvi Stor-Stina, reakasovvi Maalegisnie Noerhte-Sveerjesne. Dïhte lij veartenen guhkemes saemiengujne tïjji tjïrrh.                1800-låhkoen lyjhkin almetjh jïh kreekh mah lin jeatjahlaakan, eksotihkeles jïh ij lij sïejhme mubpide vuesiehtidh. Impressarijove Wolfenstein jïjnjh beetnegh dïenesji gosse Stor-Stinam Stæjnam mubpide vuesiehti, mij åahpetjinie sjïdti Europesne, artistenommine ”Långa Lappflickan.”                      Stor-Stina aaj ïedtjem gåaskoeji medisijnen dotkiji luvnie. Dah åejjien-skuvhrieh möölin, jïh dej teorije lij dah mej åenehks åejjien-skuvhrie (dej gaskem saemieh) eah lin dan væjsehke goh dah mej guhkies åejjien-skuvhrie (europejerh).   Soptsesen tjïrrh Stor-Stinan bïjre Åarjelhsaemien teatere sæjhta våajnoesvoetem jïh identiteetem digkiedidh. Guktie sïjhtebe vååjnedh? Guktie jïjtsanne jïh mubpide vuartasjibie?  Teaterestuhtje gyhtjelassh buakta aarvoej jïh veeljemenuepiej bïjre, joekoen noeri vööste stuvreme gusnie identiteete jïh våajnoesvoete leah joekoen sjyöhtehke.

Hvorfor sette opp en forestilling som forteller en 200 år gammel historie fra den svenske landsbygda? Christina Chatharina Larsdotter (1819-1854), med kallenavnet Stor-Stina, ble født i Malå i Nord-Sverige. Hun var verdens lengste samekvinne gjennom tidene.På 1800-tallet var det populært å vise fram mennesker og dyr som var annerledes, eksotiske og unormale. Impressarioen Wolfenstein tjente store penger på å vise fram Stor-Sina, og hun ble en europeisk «kjendis» med artistnavnet «Långa Lappflickan». Stor-Stina vakte også interesse blant medisinske forskere. Det ble foretatt såkalte skallemålinger, hvor man opererte med en teori om at kortskallede (heriblant samene) var mindre intelligente enn de langskallede (europeere).Gjennom fortellingen om Stor-Stina ønsker Åarjelhsaemien teatere å diskutere synlighet og identitet. Hvordan ønsker vi å framstå? Hvordan ser vi på oss selv og andre? Forestillingen reiser spørsmål om verdier og valgmuligheter, særlig rettet mot ungdom der identitet og synlighet er spesielt aktuelt.

Mette Brantzeg , Regisør

«Det er viktig å bli sett. Det vet alle. I vår tid handler mye om utseende og om å iscenesette seg sjøl. Det er som om verden er blitt en digital scene .Fortellinga om Stina reiser spørsmålet om verdier og valgmuligheter. Den kan gi oss andre perspektiv på det å se, og på det å bli sett».

Foto:Bjørn Leirvik


Anders Retzius og fremveksten av Statens Institutt for Rasebiologi

Anders Retzius (1796-1860) var professor i anatomi ved Karolinske Instituttet i Stockholm. For Instituttets regning samlet han på hodeskaller fra mennesker. Han oppfant skallindeks,en metode som ble mye brukt og som sterkt bidro til rasebiologiens fremvekst.Metoden gikk ut på at man målte hodeskaller for å vise mentale forskjeller mellom raser. I første hånd var det skallens lengde i forhold til dens bredde, som skulle vise om mennesket tilhørte en høyere eller lavere rase, om man var intelligent eller uintelligent.Det var snakk om kortskallede og langskallede mennesketyper, der den langskallede representerte den avanserte, siviliserte rasen og den kortskallede var lavere stående, primitiv og uintelligent.Gjennom sitt arbeid ble Anders Retzius veldig kjent i forskerkretser og han reiste rundt i Europa og holdt foredrag om sitt arbeid. Etter hans død var det sønnen Gustaf Retzius(1842-1919) som tok over og den rasbiologiske vitenskapen vokste frem og etablerte seg for alvor. I Gustafs levetid blev rasebiologien høyt vurdert og han var nominert til Nobelprisen i fysiologi og medisin hele 23 ganger.

I en artikkel 1909 formulerte Gustaf Retzius en tydelig rasebiologisk tankemåte, der den nordiske rasen (som han selv tilhørte) var mer intelligent, renere og høyre stående enn øvrige folkeslag i Europa. Et nytt og aggressivt lære om menneskets raser hadde slått røtter i brede vitenskapelige kretser og i 1922 ble  Statens Institutt for Rasebiologi etablert i Uppsala. Instituttets oppgave var først og fremst å produserte en vitenskapelig grunn for «rashygieniske tiltak». Instituttets første sjef, Herman Lundborg, stod i jevnlig kontakt med Retzius og instituttets fremste arbeidsmetode var skallindeks – måling av hodeskaller. Vi kan tenke oss at arbeidet fikk oppmerksomhet hos den fremvoksende nasjonalsosialistiske bevegelsen i Tyskland og øvrige Europa. I dag vet vi at hodets form og størrelse ikke har noe samband med personens intelligens og kultivering. Retzius skallindeks og målinger av hodeskaller var grovt feilaktig og uvitenskapelig.  Instituttet for Rasebiologi ble lagt ned så sent som 1958.


Foto: Bjørn leirvik

 

ORDLISTE

Båetieh vuartesjh -Kom å se

Eatnemen guhkemes saemie – Verdens største same-

Löövles –tung

Guhkies-lang

Iktegisth-alltid

Onne jïh geehpes – liten og lett

Vaerie-fjell

Burhvie-mose

Gierkie-stein

Aatsolen-over

Almetjh-folk


Dah mah meatan /Medvirkende:

Ida Løken Valkeapää Dorjehtæjja/ Skuespiller

 

Anne Guri Frøystein Musihkerh/musiker

 

Julie Treimo
Musihkerh/musiker

 

Håvard Nordheim
Musihkerh/musiker

 

Manuse/Manus: Cecilia Persson

Bïhkedæjja jïh  åssjalommese scenografijese/regissør og ide til scenografi: Mette Brantzeg

Musihke/musikk: Frode Fjellheim

Tjoevke jïh tjoeje/lys og Lyd: Seweryn Czwojdrak,  Eprod

Jarkoestæjjah/oversettere: Eli Kappfjell jïh Irja Kappfjell

Gïele-raeriestæjja/språkkonsulent: Irja Kappfjell

Vaarjoeh/Kostyme: Kari-Britt Nilsen

Kluhtierdæjja/snekker: Magne Jøsevoll

Guvvievaeltije/Foto:  Bjørn Leirvik

Darjoje/produsent Åarjelhsaemien teatere AS: Leammuid Biret Rávdná

Darjoje/produsent Rana Kulturskole: Elisabeth Kulseng-Johansen

2018-09-14T07:37:28+00:00mandag 10. september 2018|